Gullpenger og sjel
Dagbladet melder at et amerikansk bergingsselskap mener de har funnet vraket av det Britiske militærskipet HMS Victory, som sank i 1744. Om bord var ikke bare 1100 mann, men også rundt 100.000 gullmynter. Selv om funnet er mer enn 250 år gammelt, er likevel de tidligere stormaktene England og Spania ute og legger krav på gullet. Forståelig nok: verdien av vraket kan være titalls millioner kroner. Funnet har selvfølgelig også stor historisk verdi.
Saken får meg til å tenke på hvor viktig gull har vært for økonomien. I veldig lang tid var myntene faktisk laget av gull, og senere var verdien av penger knyttet opp mot gullstandarden. Slik var man alltid sikker på at pengene man hadde i hånden hadde verdi. Hvorfor har vi sluttet med dette? Jeg skriver om dette temaet i del to av Penger og sjel:
"Nettopp den begrensede mengden av gull hemmet den økonomiske aktiviteten. Handelen ble treg fordi det manglet likviditet. Flyten av penger stoppetpå kistebunnen hos de rike. Flertallet måtte ty til byttehandel for å få til verdiskapendeomsetning. Men byttehandel er nå engang langt mer tungvint enn penger. Etter hvert prøvde konger, banker og kongens futer å blande gullet med andre metaller for å få flere mynter ut av det samme gullet. Ikke spesielt tillitvekkende."
Men så endret dette seg. Gullsmedene, som hadde også hadde rollen som en slags lokale bankmenn, fikk en idè:
"Et gyllent lys gikk opp for gullsmedene: «Jeg kan utstede verdipapirer på mer gull enn hva jeghar mottatt!» Og papiret er fortsatt godt som gull! Det var et troverdig verdipapir,så lenge ikke hemmeligheten kom ut. Kreditt var dermed (gjen)oppfunnet, og prototypen på bankvirksomhet var skapt."
Så enkelt var det selvfølgelig ikke, men prinsippet for dette systemet utviklet seg, tilpasset seg, og er nå basisen for vår moderne økonomi. Gullet har likevel ikke sluttet å være tiltrekkende og fascinerende for menneskene. Mange hundre år med gullpenger har satt varige spor i vår kollektive fantasi. Gull er i dag et statussymbol for mange, og fremdeles viktig i eventyr og fortellinger. Det står mer om pengenes historie i kapittel 9 i Penger og sjel.
Saken får meg til å tenke på hvor viktig gull har vært for økonomien. I veldig lang tid var myntene faktisk laget av gull, og senere var verdien av penger knyttet opp mot gullstandarden. Slik var man alltid sikker på at pengene man hadde i hånden hadde verdi. Hvorfor har vi sluttet med dette? Jeg skriver om dette temaet i del to av Penger og sjel:
"Nettopp den begrensede mengden av gull hemmet den økonomiske aktiviteten. Handelen ble treg fordi det manglet likviditet. Flyten av penger stoppetpå kistebunnen hos de rike. Flertallet måtte ty til byttehandel for å få til verdiskapendeomsetning. Men byttehandel er nå engang langt mer tungvint enn penger. Etter hvert prøvde konger, banker og kongens futer å blande gullet med andre metaller for å få flere mynter ut av det samme gullet. Ikke spesielt tillitvekkende."
Men så endret dette seg. Gullsmedene, som hadde også hadde rollen som en slags lokale bankmenn, fikk en idè:
"Et gyllent lys gikk opp for gullsmedene: «Jeg kan utstede verdipapirer på mer gull enn hva jeghar mottatt!» Og papiret er fortsatt godt som gull! Det var et troverdig verdipapir,så lenge ikke hemmeligheten kom ut. Kreditt var dermed (gjen)oppfunnet, og prototypen på bankvirksomhet var skapt."
Så enkelt var det selvfølgelig ikke, men prinsippet for dette systemet utviklet seg, tilpasset seg, og er nå basisen for vår moderne økonomi. Gullet har likevel ikke sluttet å være tiltrekkende og fascinerende for menneskene. Mange hundre år med gullpenger har satt varige spor i vår kollektive fantasi. Gull er i dag et statussymbol for mange, og fremdeles viktig i eventyr og fortellinger. Det står mer om pengenes historie i kapittel 9 i Penger og sjel.
posted by Per Espen Stoknes at
Monday, February 02, 2009
