Hva er et tre verdt? - om penger som målestokk

Et tre verdsettes i dagens økonomiske forstand ut fra hva stammen kan omsettes for på tømmermarkedet på et bestemt tidspunkt.

Treet verdsettes ikke ut fra den luftrensingsevnen det har, ikke for de lukter og biokjemiske signaler det utveksler med andre trær og skapninger, ikke for den jordholdende, erosjonsmotvirkende kraft det har, ikke for berikelsen av jorden med løv og barnåler, ikke for den skygge det gir i varme land, ikke for bidraget det gir til å forme landskapet, ikke for bidraget det gir de tusener av insekter som lever av det og de fuglene som finner mat og ly i det, ikke for bidraget røttene gir til å smuldre og lufte steingrunnen slik at CO2 kan bindes til silisium i granitt for så å bli til kalsiumbikarbonat som tilsist fôrer algene i havet og synker til bunns med karbonet som kalk^[i].

Et tre som har stått på samme sted i ett, to og kanskje tre hundre år gir identitet til området og de menneskene som bor der. Treet, en oppreist medskapning i verden, tålmodig på sin plass, alltid det samme, men likevel litt forskjellig fra dag til dag og fra vinter til vår til sommer til høst. Heller ikke dette bidraget teller i den store, hektiske økonomiske samtalen.

Treet blir taust – innenfor den rammen dagens økonomiske tenke- og tellemåter angir. Et tre med et stammevolum på 600 liter reduseres til 0,6 m3 x 350 kr/m3 = 210 kroner brutto salgsverdi før mva. Og det er det.

Hvorfor ikke utvide rammen?

Hvorfor ikke tilkjenne treet andre kvaliteter i tillegg?

Og hvorfor ikke begynne å verdsette disse verdiene som treet frembringer hvert år som en form for naturpenger, en slags avkastning på en unik og livsviktig naturkapital?

Som mennesker er vi intelligente nok til å kunne telle og tale på flere måter enn én. Vi har følelser og innsikt nok til å kunne verdsette andre former for kapital enn den menneskeskapte.

Vi vet for eksempel at i en urskog er det trær i alle aldre. Omtrent 1/3 av biomassen består av stående voksende trær, en tredjedel består av stående 'døde' (ferdig utvokste) trær og en tredjedel av liggende, oppsmuldrende trestammer. Alle disse kategoriene har verdi for stedet, for insekter, sopp og fugler, for mikro-klimaregulering, foryngelse, næringsomsetning og så videre. Dagens økonomi tilkjenner kun noen av disse trærne verdi, nemlig de som er modne for hogst. Og de bør tas så fort de er hogstmodne for å maksimere verdiskapingen.

Videre, hvis vi antar at tømmerprisene på lengre sikt er nedadgående, lønner det seg å hogge mest mulig i dag og så foreta andre investeringer med høyere avkastning. Får du opptil 10 prosent årlig avkastning på disse andre investeringene mens tømmerprisen holder seg stabil, sier det seg selv hva som er økonomisk mest rasjonelt.

Men får trærne stå, bidrar de på andre måter. Det tar århundrer for urørt skog å oppnå maksimal rikdom i mangfold. Slik sett bidrar eierne av skog som får stå i fred, tiår etter tiår, til produksjon av økt naturkapital. Det blir da økologisk mest rasjonelt at de som på denne måten velger å investere i naturkapital avkastning for dét i naturkroner.

(Utdrag fra boken Penger og Sjel, s. 180.)