En bokomtale av sosialøkonom Jon Andersen

En ny innfallsport til forståelsen av penger

Jon Andersens anmeldelse av ”Penger og sjel – ny balanse mellom finans og følelser”

 

Jeg er utdannet samfunnsøkonom. Likevel kjøpte jeg boka. Det som verre er, er at jeg lærte noe av den.

Visste du at du bokstavlig talt – "are making money" – når du bruker kredittkort? Forfatteren – psykologen – ga meg – økonomen – ny innsikt her. Dette burde jeg ha forstått selv i kraft av å være økonom, men klarte det ikke uten psykologens hjelp.

Hvis du skaper penger ved å bruke kredittkort: Hva skjer da når du gjør opp kredittkortgjelda? Svaret finnes i boka.

Jeg opplever forfatterens grunnleggende kritikk av tradisjonell tenkning å være dens konsekvenser hvis tenkningen er utilstrekkelig. Økonomer baserer sine modeller på "hard science" – matematikk. Ved bruk av matematikk, gir logikken de svar premissene tillater. Men hva hvis premissene er mangelfulle? Forfatteren legger opp til konstruktiv diskusjon her. Her er upløyd mark.

Når pengene gjør noe annet enn økonomene forutser – til tross for at økonomene baserer sine konklusjoner på streng logikk anvendt på de premisser man normalt antar som sanne – indikerer dette at premissene er mangelfulle. Man mangler noe. Kan hende en dimensjon?

Økonomer og forfatteren betrakter verden langs forskjellige akser. Som kjent er det der akser krysses at man plutselig får se en ny dimensjon tre fram. Slik er det også her.

Forfatteren ser mye hen til gresk mytologi når han betrakter og forklarer forholdet mellom penger og sjel. For meg var dette overraskende innsiktsgivende. Her fikk jeg ny kunnskap (som er flere tusen år gammel…). Jeg hadde aldri trodd av gresk mytologi kunne ha så stor relevans i dag, og ville kunne la seg anvende til å forstå økonomiske forhold som økonomistudenter må bruke høyere matematikk for å kunne bevise. Enkelte ganger var resonnementene i boka av den typen som fikk meg til å stoppe opp, stirre ut i lufta og reflektere over det jeg nettopp leste. Opplagt har forfatteren bokstavlig talt lagt sjela i denne boka. Her og der lo jeg litt, også. Forfatteren har perspektiver vi økonomer ikke har.

Boka synes ikke å ha ambisjoner om å bli lærebok i samfunnsøkonomi. Som samfunnsøkonom vil jeg likevel anbefale samfunnsøkonomer og samfunnsøkonomistudenter å gløtte litt i denne boka. Den er intellektuelt stimulerende, og er egnet til å gjenoppvekke den ydmykhet som er høyst nødvendig for å tilegne seg ny kunnskap.

Hvordan kan noen gi ut en så interessant bok med en så usexy tittel? Tittelen annonserer at innholdet er psyko-babbel tuftet på (ikke-deriverbart) føleri. I så henseende er bokas tittel på grensen til straffbart villedende.

Innledningen fra "Penger og Sjel"

INNLEDNING

Det har aldri vært så mye penger i omløp som nå. I vår del av verden har eiendom og andre former for kapital aldri vært mer verdt. Samtidig er det et faktum at mennesker i verdens rikeste land ikke har høyere livskvalitet enn før. Målinger av lykkenivå har vært stabile siden 1970, på tross av en flerdobling av økonomisk verdiskaping. På samme tid synker naturens og klimaets bærekraft. Den samlede belastningen på naturens økosystemer er for stor. Paradokset er at markeder og penger har seiret, samtidig som dagens utforming av det økonomiske systemet svikter mennesker og natur.

Hva gjør vi med det?

Hovedspørsmålene i boken blir da disse: Er de tankesett dagens økonomiske praksis baserer seg på for snevre? Trenger vi en utvidet forståelse av penger? Med nye ideer? Og kanskje med nye typer penger? 

Disse enkle spørsmålene leder imidlertid til dype problemer og lange omveier. Først til spørsmålet om hva penger er og hvordan de oppfattes. Men også til det emosjonelle forholdet mellom mennesker og penger. Et sentralt problem er motsetningen mellom penger og hva vi forestiller oss som psyke eller sjel. For mange fremstår de som bitre fiender: penger eller sjel, finans eller følelser, markeder eller medmenneskelighet. Bokens første del forsøker å spore opprinnelsen til disse motsetningene og de følelsene penger vekker. 

Økonomiske ideer fremstår ofte som universelle, globalt gyldige og kulturfrie. Noen mener verden blir flatere når de samme økonomiske spillereglene forsøkes innført overalt. Men økonomi er neppe uavhengig av kultur. Å forankre økonomiske ideer i deres skjulte kulturelle røtter er derfor nødvendig. Penger er fortelling og bilde like mye som sedler og materielle goder. Ved å se penger som kultur og tanke, blir det klart at dagens penger er et symbolsystem samfunnet selv har utviklet over noen århundrer. Måten vi utformer penger på har ikke funnet sin perfekte sluttilstand. Det er fullt mulig å konstruere pengene annerledes i fremtiden, hvis og når omstendighetene krever det. 

Del II gjør derfor noen kulturelle dypdykk ned i det ubevisste sjelsliv knyttet til penger. I Del III returnerer jeg til dagens økonomiske teori og praksis. Her legger økonomisk teori seg "på benken" for å analysere eget selvbilde og egne skyggesider. Fra analysen av hva penger og psyke er (Del I), hvordan vår kultur får oss til å føle og tenke om dem (Del II), samt hva økonomien ser og ikke ser (Del III), fremmer jeg et forslag, et scenario, om å utvide rammen om penger. 

Scenariet bygger videre på ideen om utvidet  regnskapsførsel – for naturkapital og sosialkapital - i tillegg til bokført produktiv kapital (enerådende i dag). Altså tre typer kapital. For å synliggjøre og verdsette disse kan det innføres egne markeder og egne valutatyper for hver kapitalform, slik at vi får 'naturkroner' og 'sosialkroner' i tillegg til dagens norske kroner. Forslaget vokser frem av de foregående kapitlene. 

Bakgrunnen for forslaget er at dagens penger kun setter pris på noen få verdidimensjoner: de som omsettes i tradisjonelle markeder for arbeid, eiendom og kapital, samt varer og tjenester. Sosiale dimensjoner som omsorg, frivillig innsats, felleskapsgoder og kultur inngår sjelden eller kun indirekte i dagens pengeprising. Disse verdiene passer ikke til dagens målestokk. Det gjør heller ikke økologiske dimensjoner som luftforurensing, jordsmonn og artsmangfold.  

Det har lenge vært arbeidet med å få frem klare og forståelige tall på samfunnsnivå – sosiale indikatorer og miljøindikatorer – for å følge med på utviklingen av disse andre verdidimensjonene. Men slike samfunnsindikatorer får lite politisk oppmerksomhet så lenge de ikke angår eller griper inn i livet til folk flest. Ved å innføre omsettelige sosialkroner og naturkroner kan imidlertid slike dimensjoner bli synliggjort fra mikro- og like til makronivå. Ved å verdsette og omsette dem på egne markeder, vil dette på sikt kunne øke samfunnets samlede sosiale livskvalitet og naturkvalitet. Da er det ikke lenger bare pengemengde og produktiv kapital som kan vokse, men også sosialkapital og naturkapital. Først når disse ses i sammenheng kan vi snakke om en virkelig økonomi ut fra ordets opprinnelse i det greske oikos, som betyr hushold, ikke pengepung. 

Uansett om et slikt scenario blir virkelighet eller ei, fins det en rekke måter å føre sjel og penger nærmere sammen på innenfor dagens rammer og med ny økonomisk teori. Dette skjer allerede mange steder, og avslutningskapittelet vever sammen noen slike tråder som trekker mot fremtidens praksis. Utålmodige lesere kan selvsagt hoppe rett til slutten (Del III), men går da glipp av det kulturelle og psykologiske fundamentet.

Dagens pengesystem medfører enorme kostnader som er skjult for det økonomiske blikk fordi det låser oss til å handle ut fra snever lønnsomhet. Men kanskje den største kostnaden er de begrensningene systemet legger på hjerte og tanker om hva det faktisk er mulig å gjøre. Kort oppsummert bidrar derfor boken til to ting: 1) Den gir økonomiske ideer en forankring i den vestlige kulturarven. 2) Den åpner opp for nye måter å se, tenke om og anvende penger på. 

Noe mer enn bare NOK? Naturkroner (NAK) & Sosialkroner (SOK)

Når det kommer til den praktiske utformingen av løsninger, er jeg ingen ekspert. Jeg har et annet utgangspunkt enn økonomer, politikere og praktikere. Mitt arbeidsområde er å studere hvordan den menneskelige psyke er vevet inn i et mangfold av relasjoner til verden. Derfor vil jeg gjerne invitere andre til å være med å tenke økonomi på en mer mangfoldig måte. Elementer til de forslag som følger har jeg plukket fra en serie kilder, men sammenstillingen tror jeg er ny. Forslaget presenteres her mer som et ønskelig scenario enn som en ferdig utredet plan for iverksetting. Det er å oppfatte som en invitasjon til å tenke ut et nytt og grunnleggende annerledes, men like fullt mulig, relevant og troverdig fremtidsbilde. Hvordan dette skal skje konkret og praktisk er en langsiktig oppgave, neppe egnet for en enkelt person eller liten gruppe.

Vi kan bruke de beste erfaringene vi har fra markeder, offentlig og privat økonomi, institusjoner, organisasjoner og eget engasjement. Vi må prøve. Pessimisme passer best for gode tider. Nå er det for sent å være pessimist.

I et nøtteskall beskriver scenariet en fremtid hvor man gjennom politiske vedtak innfører to nye pengesorter i tillegg til den ene vi allerede har. De nye pengesortene utgjør egne kapitalformer med tilhørende omsetning i nye markeder.

Tar vi Norge som utgangspunkt, kan vi da tenke oss at vi i tillegg til NOK - våre velkjente norske kroner - for eksempel får SOK for sosialkroner og NAK for naturkroner. Disse sirkulerer i hver sine markeder, men kan – etter nøye reguleringer – utveksles med hverandre.

Antikapitalistene vil helst temme eller stagge markedene. Her går vi helt andre veier ved å la markedenes magi arbeide for vårt felles beste, slik Adam Smith oppdaget at de kunne og slik økonomer i lang tid har beskrevet. Hovedforskjellen fra konvensjonell økonomi består i at vi anvender ulike typer penger for hver type kapital.

Scenariet bygger på tre drivkrefter som har vokst kraftig de siste 30-40 årene, selv om de ennå kanskje ikke er spesielt synlige i hovedstrømmen:

1) innføring av nye lokale pengesorter,

2) utvidet rapportering og bokføring på selskapsnivå, som begrepet om den tredoble bunnlinje og

3) utvidelse av kapitalbegrepet på samfunnsnivå.

Penger & Sjel - En første åpenbaring

Boken Penger & Sjel - En ny balanse mellom finans og følelser er skrevet av Per Espen Stoknes. Stoknes tar opp problemstillinger om pengenes grep om vår sjel. På en fasinerende måte trekkes det opp linjer fra historisk og mytisk perspektiv over til vår hverdag og vår rasjonelle og irrasjonelle håndtering av penger og finans. I den settingen som vårt pengesystem er utformet lider miljøet, det sosiale mellom mennesker og samfunn.

Forfatteren foreslår å innføre nye valutaer i tillegg til dagens ensidige måling i kroneverdi. Naturkroner skal brukes til å verdsette naturen på en bedre måte, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Sosialkroner skal brukes til å verdsette insats som normalt ikke permieres i markedsøkonomien.

Bør vi ikke ordne oss slik at vi strever mer etter kvalitet i våre liv og samfunn, og mindre etter kvantitet?