Innledningen fra "Penger og Sjel"

INNLEDNING

Det har aldri vært så mye penger i omløp som nå. I vår del av verden har eiendom og andre former for kapital aldri vært mer verdt. Samtidig er det et faktum at mennesker i verdens rikeste land ikke har høyere livskvalitet enn før. Målinger av lykkenivå har vært stabile siden 1970, på tross av en flerdobling av økonomisk verdiskaping. På samme tid synker naturens og klimaets bærekraft. Den samlede belastningen på naturens økosystemer er for stor. Paradokset er at markeder og penger har seiret, samtidig som dagens utforming av det økonomiske systemet svikter mennesker og natur.

Hva gjør vi med det?

Hovedspørsmålene i boken blir da disse: Er de tankesett dagens økonomiske praksis baserer seg på for snevre? Trenger vi en utvidet forståelse av penger? Med nye ideer? Og kanskje med nye typer penger? 

Disse enkle spørsmålene leder imidlertid til dype problemer og lange omveier. Først til spørsmålet om hva penger er og hvordan de oppfattes. Men også til det emosjonelle forholdet mellom mennesker og penger. Et sentralt problem er motsetningen mellom penger og hva vi forestiller oss som psyke eller sjel. For mange fremstår de som bitre fiender: penger eller sjel, finans eller følelser, markeder eller medmenneskelighet. Bokens første del forsøker å spore opprinnelsen til disse motsetningene og de følelsene penger vekker. 

Økonomiske ideer fremstår ofte som universelle, globalt gyldige og kulturfrie. Noen mener verden blir flatere når de samme økonomiske spillereglene forsøkes innført overalt. Men økonomi er neppe uavhengig av kultur. Å forankre økonomiske ideer i deres skjulte kulturelle røtter er derfor nødvendig. Penger er fortelling og bilde like mye som sedler og materielle goder. Ved å se penger som kultur og tanke, blir det klart at dagens penger er et symbolsystem samfunnet selv har utviklet over noen århundrer. Måten vi utformer penger på har ikke funnet sin perfekte sluttilstand. Det er fullt mulig å konstruere pengene annerledes i fremtiden, hvis og når omstendighetene krever det. 

Del II gjør derfor noen kulturelle dypdykk ned i det ubevisste sjelsliv knyttet til penger. I Del III returnerer jeg til dagens økonomiske teori og praksis. Her legger økonomisk teori seg "på benken" for å analysere eget selvbilde og egne skyggesider. Fra analysen av hva penger og psyke er (Del I), hvordan vår kultur får oss til å føle og tenke om dem (Del II), samt hva økonomien ser og ikke ser (Del III), fremmer jeg et forslag, et scenario, om å utvide rammen om penger. 

Scenariet bygger videre på ideen om utvidet  regnskapsførsel – for naturkapital og sosialkapital - i tillegg til bokført produktiv kapital (enerådende i dag). Altså tre typer kapital. For å synliggjøre og verdsette disse kan det innføres egne markeder og egne valutatyper for hver kapitalform, slik at vi får 'naturkroner' og 'sosialkroner' i tillegg til dagens norske kroner. Forslaget vokser frem av de foregående kapitlene. 

Bakgrunnen for forslaget er at dagens penger kun setter pris på noen få verdidimensjoner: de som omsettes i tradisjonelle markeder for arbeid, eiendom og kapital, samt varer og tjenester. Sosiale dimensjoner som omsorg, frivillig innsats, felleskapsgoder og kultur inngår sjelden eller kun indirekte i dagens pengeprising. Disse verdiene passer ikke til dagens målestokk. Det gjør heller ikke økologiske dimensjoner som luftforurensing, jordsmonn og artsmangfold.  

Det har lenge vært arbeidet med å få frem klare og forståelige tall på samfunnsnivå – sosiale indikatorer og miljøindikatorer – for å følge med på utviklingen av disse andre verdidimensjonene. Men slike samfunnsindikatorer får lite politisk oppmerksomhet så lenge de ikke angår eller griper inn i livet til folk flest. Ved å innføre omsettelige sosialkroner og naturkroner kan imidlertid slike dimensjoner bli synliggjort fra mikro- og like til makronivå. Ved å verdsette og omsette dem på egne markeder, vil dette på sikt kunne øke samfunnets samlede sosiale livskvalitet og naturkvalitet. Da er det ikke lenger bare pengemengde og produktiv kapital som kan vokse, men også sosialkapital og naturkapital. Først når disse ses i sammenheng kan vi snakke om en virkelig økonomi ut fra ordets opprinnelse i det greske oikos, som betyr hushold, ikke pengepung. 

Uansett om et slikt scenario blir virkelighet eller ei, fins det en rekke måter å føre sjel og penger nærmere sammen på innenfor dagens rammer og med ny økonomisk teori. Dette skjer allerede mange steder, og avslutningskapittelet vever sammen noen slike tråder som trekker mot fremtidens praksis. Utålmodige lesere kan selvsagt hoppe rett til slutten (Del III), men går da glipp av det kulturelle og psykologiske fundamentet.

Dagens pengesystem medfører enorme kostnader som er skjult for det økonomiske blikk fordi det låser oss til å handle ut fra snever lønnsomhet. Men kanskje den største kostnaden er de begrensningene systemet legger på hjerte og tanker om hva det faktisk er mulig å gjøre. Kort oppsummert bidrar derfor boken til to ting: 1) Den gir økonomiske ideer en forankring i den vestlige kulturarven. 2) Den åpner opp for nye måter å se, tenke om og anvende penger på.