En bokomtale av sosialøkonom Jon Andersen

En ny innfallsport til forståelsen av penger

Jon Andersens anmeldelse av ”Penger og sjel – ny balanse mellom finans og følelser”

 

Jeg er utdannet samfunnsøkonom. Likevel kjøpte jeg boka. Det som verre er, er at jeg lærte noe av den.

Visste du at du bokstavlig talt – "are making money" – når du bruker kredittkort? Forfatteren – psykologen – ga meg – økonomen – ny innsikt her. Dette burde jeg ha forstått selv i kraft av å være økonom, men klarte det ikke uten psykologens hjelp.

Hvis du skaper penger ved å bruke kredittkort: Hva skjer da når du gjør opp kredittkortgjelda? Svaret finnes i boka.

Jeg opplever forfatterens grunnleggende kritikk av tradisjonell tenkning å være dens konsekvenser hvis tenkningen er utilstrekkelig. Økonomer baserer sine modeller på "hard science" – matematikk. Ved bruk av matematikk, gir logikken de svar premissene tillater. Men hva hvis premissene er mangelfulle? Forfatteren legger opp til konstruktiv diskusjon her. Her er upløyd mark.

Når pengene gjør noe annet enn økonomene forutser – til tross for at økonomene baserer sine konklusjoner på streng logikk anvendt på de premisser man normalt antar som sanne – indikerer dette at premissene er mangelfulle. Man mangler noe. Kan hende en dimensjon?

Økonomer og forfatteren betrakter verden langs forskjellige akser. Som kjent er det der akser krysses at man plutselig får se en ny dimensjon tre fram. Slik er det også her.

Forfatteren ser mye hen til gresk mytologi når han betrakter og forklarer forholdet mellom penger og sjel. For meg var dette overraskende innsiktsgivende. Her fikk jeg ny kunnskap (som er flere tusen år gammel…). Jeg hadde aldri trodd av gresk mytologi kunne ha så stor relevans i dag, og ville kunne la seg anvende til å forstå økonomiske forhold som økonomistudenter må bruke høyere matematikk for å kunne bevise. Enkelte ganger var resonnementene i boka av den typen som fikk meg til å stoppe opp, stirre ut i lufta og reflektere over det jeg nettopp leste. Opplagt har forfatteren bokstavlig talt lagt sjela i denne boka. Her og der lo jeg litt, også. Forfatteren har perspektiver vi økonomer ikke har.

Boka synes ikke å ha ambisjoner om å bli lærebok i samfunnsøkonomi. Som samfunnsøkonom vil jeg likevel anbefale samfunnsøkonomer og samfunnsøkonomistudenter å gløtte litt i denne boka. Den er intellektuelt stimulerende, og er egnet til å gjenoppvekke den ydmykhet som er høyst nødvendig for å tilegne seg ny kunnskap.

Hvordan kan noen gi ut en så interessant bok med en så usexy tittel? Tittelen annonserer at innholdet er psyko-babbel tuftet på (ikke-deriverbart) føleri. I så henseende er bokas tittel på grensen til straffbart villedende.